Jeg har i grunnen tenkt på det en stund, -at jeg liker Wordpressbloggene bedre, så jeg har flyttet.
Min nye blogg
Velkommen :-) !
torsdag 3. april 2008
Bloggen er flyttet
onsdag 2. april 2008
A propos tomatlengsler
I drivhuset står nå potter med nyspirte tomatplanter og skal bli store og flinke til å forsyne meg med mestringsfølelse og smaksopplevelser i luksusklassen;
-Gardeners's delight - riktbærende klaser med saftige, ikke for søte, halvsmå tomater. Bærer navnet med rette.
-Brandywine - historisk sort. Rosarød, rynkete og styggvakker, smakfull og stor.
-Black russian - halvstor, mørk rødsvartgrønn. Saftig, utrolig fruktig og god smak.
-Rio Fuego - seint moden, ganske stor, plommefasong, tykke, kjøttfulle vegger.
Dette bildet fra i fjor får være illustrasjon på forventing om dufter og smaker og drivhuslykke:
Chili:
-Heat wawe, -grønne til røde/orange, middels sterke, noen hypersterke dog.
-Apache
-Sweet wrinkled old man
De to siste skal visst være ganske milde/fruktige, slik at man kan choppe dem rå direkte i maten. Chili er helt avhengighetsskapende.
Flatbladpersillen spirer. Korianderen også (note to self- skaffe stor pose med korianderfrø fra innvandrerbutikken, siden koriander må sås jevnlig). Ut er gressløk, timian og syre i god vekst, og det er liv i salvien. Rabarbraen er snart klar for høsting av de aller første, spede, sprø stilkene.
Jeg har ikke tomteforhold til den store kjøkkenhagen, men klarer meg med litt småtteri i drivhus og pallekarmer, og det er veldig hyggelig!
Pallekarmene er ingen pryd for omgivelsene, kanskje, men hva så? Her er fjorårets, hvor jeg har: rabarbra, squash, sukkererter, syre, rødløk, flatbladpersille, mangold, gulrøtter, ringblomst (til salatbollene og generell skjønnhet), dill, salat, kruspersille, koriander, gressløk, agurkurt, timian, salvie, rosmarin. Så langt jeg husker. På tre ganger to karmer. Det utrolig så mye man kan klare å få plass til om det er opplevelsen man er på jakt etter mer enn matauken.
Helt OT: huset må beises, det har lysnet noe voldsomt på 5 år.
torsdag 27. mars 2008
Lengsler og lyster
Musikk, musikk, musikk, musikk!
Bildet er tilegnet Glamourbibliotekaren, som i musikkbloggen sin tipset om at boksen finnes. Takk og takk :-).
Lykken er å iføre seg headset og lytte seg gjennom den ene lekkerbiskenen etter den andre. Jeg begynte med Rossinis Petite Messe solennelle, som jeg aldri har hørt før - og likte, og for øyeblikket er det Couperins 'Messe à l'usage des Pariosses, og så gleder jeg meg til å "gå løs på" Arvo Pärths 'Berliner messe'. Jeg har har 'Kanon Pokajanen' fra før, -det er musikk som jeg opplever sterkest gjennom pausene, må spille veldig høyt, og jeg må være alene i huset, for headset nytter ikke med den. Og så må jeg ligge eller stå når jeg hører den.
mandag 24. mars 2008
Oppsummering påske
For øvrig har jeg jobbet i drivhuset, hvor jeg begynner å se muligheten for en viss kontroll, bannet over snøfallet, matet småfuglene, sett tv, spist og drukket alt for mye 'ulovligheter' selv om jeg hadde planlagt at jeg skulle det. Rolig innhenting, altså. Kjempefornøyd.
Det ble tre treninger, heldigvis! Vektstang for første gang, -morsom trening som resulterte i en gedigen gangsperre i hele kroppen, og jeg gleder meg til neste gang som jeg håper blir i morgen, hvis jeg har flaks og får plass.
Nå er det natta, og i morra er det arbeidsliv igjen.
søndag 23. mars 2008
Bønner
I ryddeaksjonen nevnt i forrige post materialiserte det seg to bokser med tørre bønner jeg nok har kjøpt i et ekstra sterkt anfall av 'groundedness'. Såkalte 'Butter beans' og 'Kidney beans'.
Jeg la dem i vann tidlig i går morges, og rakk ikke gjøre med dem i går kveld enn å skifte bløtevann. I dag var det tegn til spiring i begge bollene, så jeg ble nødt til å gå til aksjon. Jeg fjernet bløtevannet, spylte bønnene skikkelig og la dem i hver sin kjele med ca. dobbel mengde vann. Krydder: laurbærblad, hel pepper, sellerisalt (gadd ikke ofre sellerirota til dette), godt med tørket chili, timian og merian. Merk: ikke salt på dette stadiet. Hvis bønner (alle belgfrukter har jeg hørt) blir kokt med salt i starten, blir de harde og ekle, og ikke sånn møre og fine som de skal være.
Så kokte jeg i 1/2 time. Ikke fosskoking, men småkoking etter oppkok. Sjekket om ferdige. Kokte i 15 min. til. Sjekket, og kokte i 15 min.til. Husker ikke om det ble mer enn en time til sammen til slutt, men poenget er selvsagt å ikke koke dem i stykker. Da jeg syntes de var blitt passe tilsatte jeg salt, gav et kort oppkok så saltet løste seg opp, skrudde av varmen og lot kjelen stå en liten stund.
Så helte jeg bønnene i dørslag, spylte med kaldt vann, fjernet skinnet av 'Butter beans'-ene (lett som en plett; klem i enden og bønna popper ut av det seige skinnet i den andre enden), pakket i porsjoner og frøs ned.
Noen av de hvite skal jeg ha i en suppe i kveld, og de andre blir nok brukt tilsvarende, eller i salat. De røde er tenkt til salater og gryteretter og sånn.
Heretter tror jeg neppe jeg vil bruke all den energien på å gjøre i stand røde 'Kidney beans', som man får kjøpt på alle matbutikker bortover, men de andre - som er veldig gode (og pene :-) ) kommer jeg nok til å ofre litt jobb på en annen gang også, siden jeg aldri har sett dem til salgs som annet enn tørre.
lørdag 22. mars 2008
Konsekvensen
Klarer man ikke å roe seg så klarer man ikke å roe seg. Sånn er det med det. I stedet for å bli ytterligere frustrert skred jeg til verket. Dermed har jeg nå vært gjennom 5 innholdsrike kjøkkenskap inkludert høyskapmonsteret. Flere søppelposer er fylt med ting som jeg a)aldri kommmer til å bruke eller b)gikk ut på dato for fire år siden *rødmer*.
Min bedre halvdel er litt på samme giret; han sorterer et ukjent antall årganger med tegneserier. Hele spisestua er full av stabler med Pondus, Tommy og Tigern, Ernie, Larsons gale verden, Fæhunden, Ullkorn, Sølvpilen osv osv.
Orden og system i heimen, altså. Duverden, slik kan det gå når det er påske og snøen laver ned :-).