Lengsler og lyster

Jeg får så lyst til å stå ved den gode, stødige, gyldne trefjøla mi og hakke mange, duftende, solmodne tomater, og la dem putre med olje og hvitløk og timian, oregano, løk, chili og basilicum fra hagen. Etterpå vil jeg rive nedi en god chunk med parmesan og spise sausen med pasta og et glass vin.

Eller, lage en stor bolle med hakkede tomater blandet med omrent de samme ingrediensene, lagt på grillet brød, drysset med godt salt og ringlet over med en skikkelig deilig extra virgin olivenolje.

(bildet er fra Mercat St.Josep i Barcelona)

Musikk, musikk, musikk, musikk!

I går hentet jeg Harmonia Mundi-boksen min på postkontoret. Namnamnam!

Bildet er tilegnet Glamourbibliotekaren, som i musikkbloggen sin tipset om at boksen finnes. Takk og takk :-).

Lykken er å iføre seg headset og lytte seg gjennom den ene lekkerbiskenen etter den andre. Jeg begynte med Rossinis Petite Messe solennelle, som jeg aldri har hørt før - og likte, og for øyeblikket er det Couperins 'Messe à l'usage des Pariosses, og så gleder jeg meg til å "gå løs på" Arvo Pärths 'Berliner messe'. Jeg har har 'Kanon Pokajanen' fra før, -det er musikk som jeg opplever sterkest gjennom pausene, må spille veldig høyt, og jeg må være alene i huset, for headset nytter ikke med den. Og så må jeg ligge eller stå når jeg hører den.

Oppsummering påske

En eneste sosial kveld, men en veldig hyggelig en :-).

For øvrig har jeg jobbet i drivhuset, hvor jeg begynner å se muligheten for en viss kontroll, bannet over snøfallet, matet småfuglene, sett tv, spist og drukket alt for mye 'ulovligheter' selv om jeg hadde planlagt at jeg skulle det. Rolig innhenting, altså. Kjempefornøyd.
Det ble tre treninger, heldigvis! Vektstang for første gang, -morsom trening som resulterte i en gedigen gangsperre i hele kroppen, og jeg gleder meg til neste gang som jeg håper blir i morgen, hvis jeg har flaks og får plass.

Eneste som sto på litteraturplanen for påsken var å lese ut 'Ut å stjæle hester'(Per Petterson). Det er gjort. Fin bok. Tett, 'enkelt', nært språk. Hvordan klarer folk å sette sammen bokstaver på en så utsøkt måte?

Neste på programmet, -som jeg har begynt på men lagt fra meg igjen pga at den uleste gnog meg, er 'Vi, de druknede'(Carsten Jensen). Tykk, deilig og lovende. Jeg elsker gode fortellinger.

Nå er det natta, og i morra er det arbeidsliv igjen.

Bønner

I ryddeaksjonen nevnt i forrige post materialiserte det seg to bokser med tørre bønner jeg nok har kjøpt i et ekstra sterkt anfall av 'groundedness'. Såkalte 'Butter beans' og 'Kidney beans'.
Jeg la dem i vann tidlig i går morges, og rakk ikke gjøre med dem i går kveld enn å skifte bløtevann. I dag var det tegn til spiring i begge bollene, så jeg ble nødt til å gå til aksjon. Jeg fjernet bløtevannet, spylte bønnene skikkelig og la dem i hver sin kjele med ca. dobbel mengde vann. Krydder: laurbærblad, hel pepper, sellerisalt (gadd ikke ofre sellerirota til dette), godt med tørket chili, timian og merian. Merk: ikke salt på dette stadiet. Hvis bønner (alle belgfrukter har jeg hørt) blir kokt med salt i starten, blir de harde og ekle, og ikke sånn møre og fine som de skal være.

Så kokte jeg i 1/2 time. Ikke fosskoking, men småkoking etter oppkok. Sjekket om ferdige. Kokte i 15 min. til. Sjekket, og kokte i 15 min.til. Husker ikke om det ble mer enn en time til sammen til slutt, men poenget er selvsagt å ikke koke dem i stykker. Da jeg syntes de var blitt passe tilsatte jeg salt, gav et kort oppkok så saltet løste seg opp, skrudde av varmen og lot kjelen stå en liten stund.
Så helte jeg bønnene i dørslag, spylte med kaldt vann, fjernet skinnet av 'Butter beans'-ene (lett som en plett; klem i enden og bønna popper ut av det seige skinnet i den andre enden), pakket i porsjoner og frøs ned.


Noen av de hvite skal jeg ha i en suppe i kveld, og de andre blir nok brukt tilsvarende, eller i salat. De røde er tenkt til salater og gryteretter og sånn.
Heretter tror jeg neppe jeg vil bruke all den energien på å gjøre i stand røde 'Kidney beans', som man får kjøpt på alle matbutikker bortover, men de andre - som er veldig gode (og pene :-) ) kommer jeg nok til å ofre litt jobb på en annen gang også, siden jeg aldri har sett dem til salgs som annet enn tørre.

Konsekvensen

Klarer man ikke å roe seg så klarer man ikke å roe seg. Sånn er det med det. I stedet for å bli ytterligere frustrert skred jeg til verket. Dermed har jeg nå vært gjennom 5 innholdsrike kjøkkenskap inkludert høyskapmonsteret. Flere søppelposer er fylt med ting som jeg a)aldri kommmer til å bruke eller b)gikk ut på dato for fire år siden *rødmer*.
Min bedre halvdel er litt på samme giret; han sorterer et ukjent antall årganger med tegneserier. Hele spisestua er full av stabler med Pondus, Tommy og Tigern, Ernie, Larsons gale verden, Fæhunden, Ullkorn, Sølvpilen osv osv.

Orden og system i heimen, altså. Duverden, slik kan det gå når det er påske og snøen laver ned :-).

Fritidssamvittighet

Det er fridag. Huset er nyvasket og ryddig, og det står friske blomster og stråler på stuebordet. Chopin strømmer ut i rommet. Ute snør det, så jeg kan ikke få gjort noe i hagen. Vi har handlet det vi skal til helga. Min kjære pusler med diverse. Fuglebrettet er fylt med frø og nøtter. Det er tilrettelagt for fredelig nytedag.

Nå hadde jeg tenkt å krølle meg i sofaen og lese en bok, men jeg klarer ikke å roe meg ned. Jeg ris av en uklar følelelse av dårlig samvittighet. For hva da? Ja, den som visste det, du…

Hverdagene er så fulle av aktivitet. Vi jobber og trener og øver oss på å ikke sove om ettermiddagen, for til gjengjeld å legge oss i “skikkelig tid”, slik at vi klarer å våkne om morgenen og komme oss på jobb uten for mye bannskap og surhet. Det er ikke lett å switche om til ro og fred når helga kommer når tempoet er såpass i uka. Så, i stedet for å gå til bokhylla og hente fram den boka jeg hadde tenkt å begynne på i dag, blir jeg sittende her foran pc’en. Dermed sitter jeg for tida mesteparten av livet mitt foran en datamaskin.

Hva skal til, tro? Kommer roen hvis jeg nå reiser meg fra pc’en, henter boka og setter meg ned med den? Eller må jeg “gjøre noe” først, slik at jeg kan skaffe meg en følelse av god samvittighet?

Magi

Jeg jakter på underet. Eller magien, om du vil. Se på bildet over her.

For et par uker siden fant jeg disse frøene i jorda i et bed ute i hagen min. Jeg skylte av dem jorda, og la dem i en liten plastpose sammen med fuktet perlite. Posen la jeg ved siden av pc’en min her, slik at jeg kunne følge med, og nå har underet begynt å vise seg. Se! en spire! Hvis jeg nå er forsiktig med den lille og gjør det riktig vil dette harde, brune frøet med den lille ’rumpetrollhalen’ i løpet av våren, sommeren og høsten utvikle seg til en grønn, liten plante som lager seg ’knoller’ i jordoverflaten og kanskje til neste år blomstrer med søte, bittesmå Iris. Eller året etterpå. Kanskje.
Det synes jeg er magisk og vidunderlig, og det er nok dette som er selve grunnlaget for at jeg holder på med dette med hage. Det er kjekt å sette sammen planter for at de skal være vakre sammen, både form- og fargemessig, og det er herlig (og nødvendig i min hage) at de fleste av dem dufter godt. Når man ser på bildene jeg tar i hagen min kan man forledes til å tenke at det er det fullt utsprungne, fargesterke, som er drivkraften.Men, -det er forventningen, begynnelsen – når alt er helt nytt, skuddene, knoppene – det som skaper visjonen om det som seinere skal folde seg ut – som gjør meg helt overveldet av lykke.

Fotosafari i egen hage

Nå er det skikkelig vår i hagen min. Jeg har gått krumbøyd med kamera i går og i dag, og laget en liten collage.

Det er temmelig kaldt her, 3-5 grader i dag, og kald trekk fra nord, men sola skinner fra klar himmel, og fuglene romsterer i krattet. Vi har vært på tur til Marivold i dag, det var resten av innbyggerne her i byen, tror jeg. Tett med folk, men veldig koselig. Vi prøvde fiskestanga fra svabergene, gikk tur opp til en topp jeg ikke husker navnet på, og spiste en vaffel på Postmannshytta før vi kjørte hjem. Jeg har rusket litt i bed, klippet noen stauder og raket litt. Så ble jeg så sigen at jeg bare måtte inn, så her sitter jeg. Tror jeg vil ha meg en liten hvil på sofaen.

Dufter, deilige dufter

Hva skal man egentlig med hemninger, når det kommer til stykket? Det er vår, det er vår! -man får lyst til å folde seg ut i all sin kvinnelige prakt, og da er det jo flott med noen 'nye', inspirerende dufter.

Jeg begynner med prøven jeg fikk med meg fra parfymeriet nå i ettermiddag, 'Narciso Rodriguez for her', eau de toilette. Nydelig på første forsøk i alle fall. Mine assosiasjoner var krydder, liljer og appelsinblomst, og så så jeg av en eller annen grunn for meg stuen til en venninne av min mor på den tida jeg var en sånn 4-5 år (dufter gir de rareste assosiasjoner).

Fasit er:
Toppnote - appelsinblomst og osmanthus (hva nå det er...)
Hjertenote- Amberlyn (?) og vanilje
Basenote - Vetiver (?), Musk, edelt tre.
De av leserne som har greie på slikt må gjerne fortelle meg hva osmanthus, amberlyn og vetiver er for noe.

På mandag var jeg i Oslo, hvor jeg tok feil trikk og trasket kilometervis i regnet før jeg kom meg ned til Hegdehaugsveien hvor L'Occitane har butikk. Derfra ble det en tube håndkrem med shea-smør (vidunderlig for sånne tørretørre hender som mine), og en flaske cederparfyme:

Den funker helt fint, dufter som en tur i skogen; mose og fjerne nåletrær og alt som gror og er grønt, men ikke saftig gress-grønt om du skjønner.
Toppnote: grapefrukt, sevje
Hjertenote: cumin, tobakksblader
Basenote: cedertre, tonkabønne
Den unge damen sendte med meg prøver på irisparfymen og en appelsinparfyme. Den første har jeg prøvd, og besluttet at det er en 'må ha' en vakker dag.

Solregn

Utsikten fra stua mi i går formiddag.

Vår på trappa

Jeg har satt i gang våren i krukka på trappa i dag. Nydelig!

På gartneriet hvor jeg kjøpte blomstene fant jeg også disse små, søte flaskene. Perfekte til stiklinger, eller til noen snøklokker eller krokus, eller noe annet smått.

I am Elizabeth Bennet

You are Elizabeth Bennet of Pride & Prejudice! You are intelligent, witty, and tremendously attractive. You have a good head on your shoulders, and oftentimes find yourself the lone beacon of reason in a sea of ridiculousness. You take great pleasure in many things. You are proficient in nearly all of them, though you will never own it. Lest you seem too perfect, you have a tendency toward prejudgement that serves you very ill indeed."

-og hvem er du? ;-)

Ompa til du dør

Jeg har sittet i drivhuset og priklet og kost meg, med mp3-spilleren på full guffe og knekkebrødet på kanten av bakken med pottene i. Her er det Achillea - eller Ryllik som det heter på norsk, som prikles over i potter, 4 i slengen. Disse skal få div. rosarøde nyanser iflg reklamen. De blomstrer neppe før neste år, -man skal være tålmodig når man driver med staudesåing :-).

Jeg klarte forresten ikke å sitte stille, da Kaizers orkester dro i gang med Ompa til du dør, -da måtte jeg opp av stolen og danse litt en stund. Det er fint med vinterisolert drivhus hvor ingen kan se inn.

Se hva jeg har i bedet utenfor kjøkkenet mitt nå, da! I et par kalde, -det er ikke til å begripe. Den rosa dufter som en hel parfymefabrikk, Tysbast heter den. Blåveisen kjenner alle, og den gule heter Eranthis, eller Vinterblom. Den blomstrer ofte opp gjennom snøen.

Snart blomstrer den fylte rødveisen. Bare vent - den er fiiiin!