Fritidssamvittighet

Det er fridag. Huset er nyvasket og ryddig, og det står friske blomster og stråler på stuebordet. Chopin strømmer ut i rommet. Ute snør det, så jeg kan ikke få gjort noe i hagen. Vi har handlet det vi skal til helga. Min kjære pusler med diverse. Fuglebrettet er fylt med frø og nøtter. Det er tilrettelagt for fredelig nytedag.

Nå hadde jeg tenkt å krølle meg i sofaen og lese en bok, men jeg klarer ikke å roe meg ned. Jeg ris av en uklar følelelse av dårlig samvittighet. For hva da? Ja, den som visste det, du…

Hverdagene er så fulle av aktivitet. Vi jobber og trener og øver oss på å ikke sove om ettermiddagen, for til gjengjeld å legge oss i “skikkelig tid”, slik at vi klarer å våkne om morgenen og komme oss på jobb uten for mye bannskap og surhet. Det er ikke lett å switche om til ro og fred når helga kommer når tempoet er såpass i uka. Så, i stedet for å gå til bokhylla og hente fram den boka jeg hadde tenkt å begynne på i dag, blir jeg sittende her foran pc’en. Dermed sitter jeg for tida mesteparten av livet mitt foran en datamaskin.

Hva skal til, tro? Kommer roen hvis jeg nå reiser meg fra pc’en, henter boka og setter meg ned med den? Eller må jeg “gjøre noe” først, slik at jeg kan skaffe meg en følelse av god samvittighet?